Farger

Fargelære

fargesirklerFarge, også kalt pigment (av lat. pigmentum, som betyr farge eller fargestoff), er en opplevelse som (hos mennesker) stammer fra de «staver» og først og fremst «tapper» som finnes i øyet. Persepsjonen av farge influeres både av observatørens historie og av korttidseffekter, som f.eks. farger i nærheten. Ordet farge benyttes også for å beskrive egenskaper til objekter eller lyskilder som kan skilles via responsen til tappene og stavene i øyet.
Pigment er per definisjon et molekyl som absorberer bestemte bølgelengder av lyset og som gjengis i vår hjerne som en farge.
Fargesyn er evnen til å oppfatte ulike farger. En årsak til at mennesket har utviklet fargesyn er at farger ofte gjør at et objekt skiller seg ut fra en bakgrunn, noe som gjør det lettere å skille mellom figur og grunn. En annen årsak er at farger kan hjelpe oss med å kjenne igjen og kategorisere objekter. Et objekts farge er det lyset som kastes tilbake fra objektets overflate etter at det meste av det hvite lyset har blitt absorbert. Det synlige fargespektrum er bare et utsnitt av det elektromagnetiske spektrum. Lysets bølgelengde blir angitt i nanometer (nm). Den øvre grensen for synlig lys er ca. 730 nm mens den nedre grensen er ca. 390 nm. I retina finnes det to typer nerveceller, tapper og staver, som inneholder lyssensitive fotopigmenter som gjør at de responderer på lys. Staver er spesialisert til å se i nedsatt lys og oppfatte bevegelse. Tapper er spesialisert til å se i skarpt lys, de har for liten lysfølsomhet til at de kan fungere i mørket. Det er tappene som gjør at vi kan oppfatter farger. Tappene er lokalisert i fovea, som er senteret i den gule flekken, og det er her synet er skarpest fordi lyset når tappene direkte uten å måtte gå gjennom lag av celler og blodårer. Når lyset treffer nervecellen og lysenergien absorberes oppstår det et aksjonspotensial som går videre til cellenettverket.

De fleste fargesynsdefektene finner vi blant den mannlige delen av befolkningen, der særlig manglende evne til å skille rødt fra grønt er relativt vanlig. I slike tilfellet sier man at vedkommende er fargesvak. Defekten har ingen annen påvirkning på synet enn at fargene, i dette tilfellet rødt og grønt, oppfattes som nyanser i grått. Noen svært få personer er imidlertid helt fargeblinde (total achromatopsi). I tillegg til ikke å kunne oppfatte farger, har disse også betydelig redusert visus. Av dem som er rammet av total fargeblindhet vil de aller fleste være definert som svaksynte.
Fra NRK om øyet
Det er tre ulike teorier ute og går i dette feltet. Les mer: WIKIPEDIA

web-Oye-anatomiØyet hos mennesket

Menneskeøyet er et lukket, blæreformet kameraøye med tykk vegg. De to øynene er bygd som speilbilder av hverandre, men er ellers identiske. Øyet ligger i øyehulen (orbita) og er fortil beskyttet av øyelokkene (palpabrae). Disse inneholder talgkjertler og er på kanten bevokst av hår (cilier), som hindrer at støv og fremmedlegemer kommer inn på øyet. På øyelokkenes bakside ligger den fuktige bindehinnen (conjunctiva), som slår seg over på øyeeplet og sørger for friksjonsløs kontakt mellom dette og øyelokkene. Mange pattedyr (f.eks. hest), krypdyr og fuglene har et tredje øyelokk, blinkhinnen, en hudfold som ligger i den fremre øyekroken innenfor de egentlige øyelokkene. Blinkhinnen hos mennesket er redusert til en ubetydelig rest, den lille halvmåneformede folden (plica semilunaris) i indre øyekrok. Øyet fuktes ved hjelp av tårevæske, som produseres av tårekjertelen. Den ligger oppad/utad, like bak øvre øyelokk. Overflødig tårevæske dreneres til nesen gjennom fine kanaler. Øyet kan beveges ved hjelp av seks ytre øyemuskler, slik at de to øynene alltid er rettet mot samme punkt. Derved oppnås samsyn (stereoskopisk syn).

Selve øyeeplet (bulbus oculi) ligner et fotografiapparat. Det er formet som en kule med diameter ca. 24 mm. Veggen består ytterst av en fast senehinne (sklera, «det hvite i øyet»), som fortil blir gjennomsiktig og får hornaktig konsistens (hornhinnen, cornea). Innenfor senehinnen ligger den mørke årehinnen (choroidea), som fortil går over i strålelegemet (corpus ciliare), som gir feste for regnbuehinnen (iris). Iris er øyets blender; hullet i iris, pupillen, varierer reflektorisk i størrelse alt etter belysningen. I sterkt lys blir pupillåpningen liten, mens den i mørke er stor. Fargen på iris bestemmes av dens pigmentmengde. En brunøyd person har mye pigment i iris, mens en blåøyd har lite. Irisfargen er arvelig betinget. Mellom hornhinne og iris ligger det fremre øyekammeret (camera anterior), som er fylt med kammervann (aqueus humor). Dette gir næring til og fjerner avfallsstoffer fra bl.a. linsen, som selv ikke har blodåreforsyning. Kammervannet dannes fra strålelegemet, der linsen også er festet med fine, bardunlignende tråder (zonula Zinnii). Linsen ligger i synsaksen like bak pupillen og kan ved å variere sin tykkelse forandre øyets brytning, slik at øyet kan fokusere over et område fra de største avstandene til nært hold (se akkommodasjon). Bak linsen ligger det geléaktige glasslegemet (corpus vitreum), som fyller opp det meste av øyets indre. Mellom glasslegemet og årehinnen ligger netthinnen (retina), hvor synspigmentet og de egentlige sanseceller (staver og tapper) befinner seg. Ved hjelp av de ovennevnte fotokjemiske reaksjonene omdannes her lysstrålenes energi til elektriske impulser, som ledes via mellomliggende nerveceller til gangliecellelaget og videre gjennom deres nervetråder til synsnervepapillen (papilla nervi optici) og ut av øyet via synsnerven til hjernen, hvor tolkningen av synsimpulsene finner sted. Netthinnen inneholder også støttevev og blodårer. Bakerst i øyet har netthinnen en liten gulaktig flekk (macula lutea), hvor tappene er særlig tett sammenstilt. I sentrum av den gule flekk sitter fovea centralis, hvor det bare er tapper. Her er synet skarpest. Skades den gule flekk, vil lesesynet gå tapt.

webtapper-og-staver

Øyet. Netthinnens sanseceller hos mennesket, slik de ser ut ved scanning i elektronmikroskopi. A) Sett fra siden. B) Sett bakfra mot sansecellelaget. Tappene (pil) er tykkere enn stavene. A er forstørret 6200 ganger, B 10 500 ganger. Netthinnen er dekket av omtrent 130 millioner staver og 6 millioner tapper.

Øyets netthinne kan sammenlignes med filmen i fotografiapparatet; hvis lyset fokuseres på filmen, blir bildet skarpt. Netthinnens sanseceller har ikke all sin maksimale følsomhet over en og samme bølgelengde. Sannsynligvis finnes tre forskjellige slags tapper, hver med sitt karakteristiske pigment med tilhørende frekvensområde. Netthinnens staver er betydelig mer lysømfintlige enn tappene. I mørke er synet utelukkende formidlet via stavene. Alt ser grått og fargeløst ut. Evnen til mørkesyn (mørkeadaptasjon) kan være svekket (se hemeralopi).

webbaand

Når man surfer på Internett, ser en film eller ser på TV, så er alle fargene man ser sammensatt av de primære, additive fargene rødt, grønt og blått. Den såkalte additive fargemodellen tilsvarer lysets farger – solstrålenes farger, skjermfarger. Her snakker vi om en kombinasjon av tre bølgelengder av lys: Rødt, grønt og blått, som tilsammen utgjør det hvite lyset.

FargeRGBVideoteknologien med data- og TV-skjermer bruker den additive RGB-modellen. RGB står for Red, Green, Blue, og RGB-fargene brukes ved skjermdesign i Photoshop, Fireworks, CSS og Dreamweaver. Fargeverdiene blit oppgitt på en skala fra 0 til 255, hvor null er ingen andel av fargen, og 255 er en farges største verdi og intensitet.

1webprimwebPrim

RGB er en simulering og et utsnitt av naturens fargeskala. Hverken skjermen på en datamaskin eller de i en trykksak kan dekke hele spekteret av det synlige lyset. Teknologien klarer ikke å fremstille fargene på samme måte som fysikken og naturen gjør. Mer om det kan du «lære» i Photoshop.

webbaand

NCS«The Natural Colour System» er det eneste fargesystemet som beskriver farger nøyaktig slik vi ser dem.

Systemet har sitt utspring i Sverige. Systemet er lett og logisk å forstå, og det er enkelt å bruke blant annet ved fargesammensetning.

Det finnes uendelig mange farger og alle kan bli identifisert og kodet innenfor NCS-systemet:

WebFargeNCS

Klikk på lenken under for å komme til NCS`s hjemmeside

NCS

webCmyk2CMYK er et subtraktivt fargesystem. Det vil si at når like mengder cyan, magenta og gul blandes, blir resultatet sort farge. Fargene som benyttes til trykking er imidlertid ikke fargerene. Pigmentet i fargene er for bredspektrede. Dette kalles trykkfargefeil. Derfor vil en blanding av cyan, magenta og gul gi en mørk brun farge, i stedet for den teoretiske sorte fargen.

Den gule fargen har det mest korrekte fargespekteret. Rene trykkfarger kan fremstilles, men kostnaden gjør det ulønnsomt. Samtidig er resultatet godt nok med de rimelige fargene.

Primærfargene i CMYK er komplementære til primærfargene i RGB. Følgende fargepar er komplementære: rød – cyan, grønn – magenta, blå – gul. (By Gm Cr). Blanding av to primærfarger i CMYK gir en primærfarge i RGB: cyan + gul gir grønn, magenta + gul gir rød, cyan + magenta gir blå. Sort farge benyttes for å skape god dybde i reproduksjon av bilder og illustrasjoner – i tillegg til å være hovedfarge for tekst.

webGoetheDen tyske dikteren og naturforskeren Johann Wolfgang von Goethe (1749-1832) søkte etter en måte å betrakte lys og farge på som samtidig var en opplevelse og en teori. Han så de fargete skyggene og bestemte seg for å undersøke dem og fargenes natur nærmere, og utarbeidet gjennom 40 år sin fargelære. Den harmoniske fargesirkelen uttrykker summen av de erfaringene Goethe utviklet gjennom sine eksperimenter og sitt arbeid.

Goethe (Via Andrè Bjerke) motsetter seg Newtons teori;

De prismatiske farver opptrer ikke i det samlede spektrum man kjenner fra læreboken i fysikk. De fordeler seg på to adskilte randfenomener. Det ene omfatter de «varme» farver, det annet de «kolde».

web5a

Fig. 5 a: Hvilket randfenomen som fremkommer, avhenger av om den mørke billedflaten ligger over eller under den lyse, sett mot den retning hvor bildet blir forrykket. Hvis den mørke flaten ligger underst (nærmest grunnflaten i prismet), oppstår en blå og fiolett farverand, i motsatt fall en rød og gul.

Men hvordan oppstår nå det berømte farvespektrum som vi alltid har hørt at lyset «spaltes» i?

5b

Andrè Bjerke tegner nå to randfenomener over hverandre, og lar dem rykke nærmere hverandre, som i fig. 5 b.

…. Og der hvor gult og blått møtes, oppstår grønt.

Og dermed har vi det komplette syvfarvede spektrum som vi kjenner fra fysikktimen – med ytterfarvene rødt og fiolett. Vi innser hvorfor dette spektrum måtte oppstå når lyset sendes inn i prismet gjennom en smal spalte.

Og samtidig skjønner vi hva Gorthe mener når han anklager naturforskerne for å gi en sekundær, avledet foreteelse rang av urfenomen: Det komplette spektrum er jo simpelthen sammensatt av de to primære randfenomener.

web5c

Fig. 5 c: Her demonstrerer Goethe et vittig kontra-eksperiment. Han lar farverendene skifte plass, ganske enkelt ved å bytte om sort og hvitt i den prismatiske figuren, han betrakter en mørk spalte mot en lys bakgrunn.

Vi gjentar prosedyren fra forrige figur.

Helt analogt ser vi hvordan den fiolette farven nærmer seg den røde, inntil det sorte feltet er dekket.. Denne gang er det gult og blått som er ytterfarvene. Der hvor rendene smelter sammen, oppstår en prektig purpurfarve.

Av dette trekker Goethe sin ironiske konklusjon:

Hvis Newtons eksperiment beviser at lyset inneholder farvene, da beviser mitt eksperiment at mørket også gjør det. Også her oppstår det et syvfarvet spektrum – med purpur, men uten grønt. Newton slipper lyset inn gjennom en sprekk i mørket – Goethe slipper mørket inn gjennom en sprekk i lyset.

Sier Newton at lyset lar seg spalte i farvene: rødt – orange – gult – grønt – blått – indigo – fiolett, da kan Goethe svare at mørket helt tilsvarende lar seg spalte i farvene: blått – indigo – fiolett – purpur – rødt – orange – gult.

Det ene taskenspillertrick er like godt som det annet!

(Litt omskrevet etter André Bjerke: «Fuglen i fikserbildet»)

fargesirklerJohannes Itten

Johannes Itten (1888-1967) var lærer og maler. Han utviklet en fargesirkel som endret synet på farger. Han la følelse og psykologi inn i fargene. Hans fargelære har hatt og har fortsatt stor innflytelse på malere og designere. Ittens fargesirkel er delt opp i:

3 Primærfarger: Rød Gul Blå.

3 Sekundærfarger: Blanding av to primærfarger: Orange Grønn Fiolett.

6 Tærtiærfarger: Blanding av en primærfarge og en sekundærfarge, for eksempel gul-orange.

Primærfargene plasserte han i en trekant, med sekundærfargene i motsatt trekant. Mellom disse tærtiærfarger. Slik utviklet han sin fargesirkel.

Fargenes psykologiske virkninger

webHvitt web2Hvitt

Hvitt er total refleksjon (i motsetning til svart). Det kan være slitsomt å se på hvitt, og hvit uten brekk kan ofte få et lite stikk av blått.

Hvit er rent men kan og virke sterilt, noe som kan være både positivt og negativt. Visuelt sett gir hvitt en bedre romfølelse. Hvitt kan ha en negativ effekt på varme farger da det får dem til å virke svært fargesterke.

webBlack

Svart er alle farger – total absorpsjon. Svart danner beskyttende barrierer siden den absorberer all energien som kommer mot deg, og dette påvirker fargens personlighet. Positivt sett kommuniserer svart total klarhet. Den danner et inntrykk av tyngde og alvor. Svart er fravær av lys og kan derfor også virke skremmende. Samtidig kan en sort vegg fremheve andre detaljer på en fin måte.

webgul webguld

Gult er i all hovedsak stimulering og kreativitet. Den riktige gulfargen vil virke oppløftende på humør og selvfølelse. Det er selvtillitens og optimismens farge. Men for mye gult eller feil nyanse, vil føre til redsel da det er en alarmerende farge.

webOransj

Siden oransje er en blanding av rødt og gult, er dette en stimulerende farge som kombinerer det fysiske og det følelsesmessige. Den får hjernen til å fokusere på fysisk velvære, mat, varme, beskyttelse og sensualitet. Det er en ”morsom” farge som gjør de fleste et godt humør.

webRoed webroedLoev

Rødt fortoner seg nærmere enn det er, og fargen fanger derfor vår oppmerksomhet. Dette er en fysisk effekt, siden det er påvist at rødt øker blodtrykket. Det er en stimulerende, livlig og svært vennlig farge. Men samtidig anses rødt som krevende og pågående.

Rosa påvirker oss fysisk, men den er beroligende snarere enn stimulerende. Rosa er psykologisk sett en sterk farge. Den representerer det feminine. For mye rosa virker mentalt krevende og noe kraftløst.

webfiolett

Lilla tar deg med til et høyere tankenivå, inn i det spirituelle. Det er en svært innadvendt farge og oppfordrer til dypere tenkning. Fargen indikerer vanligvis kvalitet av ypperste slag. Overdreven bruk av fiolett kan føre til for mye selvsikkerhet, og feil nyanse kan virke billig og ekkel mye raskere enn noe annen farge.Lilla må brukes med forsiktighet for å få et lekkert resultat, gjerne med brytning mot sort og gråtoner i rett skala.

webBlaa

Blått er sinnets farge og er for det meste beroligende. En sterk blåfarge får deg til å tenke klart, og svakere blåfarger roer sinnet og hjelper på konsentrasjonen.. Den kan imidlertid oppfattes som kald, ufølsom og uvennlig.

webgreen

Grønt trengs ikke å tilpasses av øyet og er derfor en beroligende farge. Det er balansens farge, i større grad enn hva de fleste er klar over. Når verden inneholder masse grønt, indikerer dette nærvær av vann og dermed liten fare for sult. På et primitivt nivå blir vi derfor beroliget av grønt.

Ren grå er den eneste fargen som ikke har noen direkte psykologiske egenskaper. Den kan være svært undertrykkende, mye fordi vi prykisk ser på den som trist. Grått har en dempende effekt på andre farger. Grå er den fargen som garantert kan brukes som detaljefarge til alle de andre fargene som finnes, og en undervurdert farge i interiørsammenheng. Husk at ren grå ofte får et blålig preg, og at gråtoner med gult vil opfattes mer som nøytral grå. (spesielt utvendig, der det blålige nordiske lyset vil prege fargen)

webbrunt

Brunt består vanligvis av rødt, gult og store mengder svart. Den har derfor mye av den samme seriøse stilen som svart, men er varmere og mykere. Brunt gir assosiasjoner til jord og det naturlige. Det er en stødig og trygg farge.

Nettresurs om tema

web2CH Nettresurs om tema Nettressurs om fargeharmonier Denne url`en er helt fabelaktig når det gjelder disse spørsmålene. Dessuten lærer du engelsk i samme slengen…….. web3CH
Om lys og farger:

webLight

Hvis du vil gå skikkelig i dybden kan du lese denne artikkelen;

National Geographic artikkel om lys

Litt enklere artikkel her som forklarer at lys både er partikler og bølger:

Science of light

Diverse om nordlys

webNL

Nordlyset viser et fabelaktig spill av farger. Videoene nedenfor er absolutt verd å sjekke ut

Video med fantastisk nordlys

(Fra Sverige)

Video med nordlys fra Norge

Her er en bra tysk fargekonverter

NCS til RGB

Og her er en til

NCS til RGB med «HEX»